Trenger vi ny pedagogikk for å implementere nye medier i utdanningen?

Kanskje ikke. I stedet for å utvikle helt nye pedagogiske teorier, kan det være mer fruktbart å videreutvikle og tilpasse eksisterende pedagogiske rammeverk til de mulighetene som nye medier gir. Mange av de etablerte prinsippene – som elevaktiv læring, samarbeid, refleksjon og tilpasset opplæring – kan få ny relevans og styrke når de kombineres med digitale verktøy og plattformer.

Nye medier utfordrer oss til å tenke nytt om hvordan vi kommuniserer, skaper og deler kunnskap, men det betyr ikke at vi må forkaste det vi allerede vet om god undervisning. Tvert imot kan teknologien fungere som en katalysator for å revitalisere pedagogiske praksiser og gjøre dem mer engasjerende og tilgjengelige for dagens elever og studenter.

Det viktigste er kanskje ikke å finne opp pedagogikken på nytt, men å være åpne for å tolke og anvende den på nye måter – i lys av de digitale mulighetene som stadig utvikler seg.

Presentasjonen introduserer tre pedagogiske konsepter som fremhever den potensielle rollen til ny teknologi i læringsprosessen: Disse er:

• Partnering Pedagogy (også kjent som students-as-partners pedagogy) – en pedagogisk tilnærming som vektlegger delt ansvar mellom studenter og undervisere. Denne pedagogikken inviterer lærende (studenter) til å være aktive medskaper av læringsopplevelser og teknologiens rolle er ikke å forbedre tradisjonelle undervisningsmetoder som forelesninger, men å styrke studentenes evne til å lære på egen hånd – med veiledning fra læreren.

• 3 P’s Pedagogy for the Networked Society – et rammeverk for moderne utdanning, formet av digitale teknologier og Web 2.0-kultur. Denne pedagogikken, ofte omtalt som Pedagogikk 2.0, lik Partnering Pedagogy, fremmer et skifte fra passivt kunnskapskonsum til aktiv samskaping. Teknologi ses ikke bare som et støtteverktøy, men som en transformativ kraft som muliggjør nye former for læring, i tråd med den deltakende, personlig tilpassede og produktive egenskaper ved det nettverksbaserte samfunnet.

• Education 3.0 in an Open World – et fremtidsrettet pedagogisk paradigme som bygger videre på utviklingen fra Education 1.0 (lærerorientert, industriell modell) og Education 2.0 (interaktiv læring inspirert av Web 2.0) til en mer åpen, personlig tilpasset og deltakende modell. Education 3.0 ser for seg et livsomspennende og livslangt læringsøkosystem, der formell og uformell læring smelter sømløst sammen, og der lærende styrkes til å lykkes i et nettverksbasert og kunnskapsrikt samfunn. Teknologi legger til rette for interaksjoner ikke bare mellom mennesker, men også mellom mennesker og intelligente systemer (f.eks. AI-veiledere, adaptive plattformer).

Alle disse konseptene tar utgangspunkt i bruk av digitale medier som aktive aktører i læringsprosessen, og bygger videre på etablerte pedagogiske prinsipper som elevsentrert, aktiv og sosial læring. Det som kan anses som innovativt, er det tydeligere fokuset på den lærendes rolle og hvordan teknologi kan bidra til å styrke denne rollen.

Pedagogikk før teknologi: stikkord til mediepedagogiske refleksjoner