Dette blogginnlegget tar for seg ett av de pedagogiske aspektene ved sosiale medier: deres potensielle innflytelse på kritisk tenkning, resonnering og kunnskapsbygging.

Selv om sosiale medier åpner for økt demokratisk deltakelse og global kommunikasjon, har de samtidig bidratt til fremveksten av det som ofte omtales som en post-truth-kultur – en virkelighet der følelser og personlige overbevisninger ofte veier tyngre enn fakta.

Sosiale medier fungerer ikke bare som informasjonskanaler, men også som arenaer der virkelighetsoppfatninger formes og forsterkes. Gjennom algoritmer som tilpasser innhold etter brukernes preferanser, skapes det filterbobler der alternative fakta og emosjonelt ladede budskap får dominere. Dette gjør det pedagogiske arbeidet med å utvikle kildekritikk, argumentasjonsevne og refleksjonsevne ikke bare viktigere enn noen gang – men også langt mer komplekst.

Presentasjonen under utforsker hvordan post-sannhetskulturen utfordrer vår evne til å tenke kritisk, og hvordan personlige skjevheter og sosiale mekanismer forsterker feiloppfatninger. Med et sosiopedagogisk blikk belyses behovet for mediekompetanse, refleksjon og kritisk tenkning som nøkkelkompetanser i møte med dagens digitale informasjonskultur.

Trykk på bildet for å se presentasjonen

Det er ikke lenger tilstrekkelig å undervise i fakta alene; undervisningen må også omfatte hvordan fakta utfordres, tolkes og manipuleres i digitale rom. I praksis betyr dette å integrere undervisning i kildekritikk, algoritmeforståelse og medieanalyse som en del av det generelle dannelsesoppdraget. For å ruste morgendagens borgere, må vi ikke bare lære dem hva som er sant – men hvordan sannheten formes.

Relaterte temaer:

Oppmerksomhetsøkonomi
Oppmerksomhetsøkonomi og post-truth-kultur er dypt sammenvevd.
I oppmerksomhetsøkonomien belønner digitale plattformer innhold som fanger oppmerksomhet – ofte gjennom emosjonell appell, sensasjonalisme eller kontrovers. Dette skaper insentiver for innholdsskapere og influencere til å prioritere engasjement fremfor nøyaktighet.

Digital citizen
Digitalt medborgerskap handler om å utvikle elevenes evne til å delta ansvarlig, etisk og kritisk i den digitale verden. I en tid preget av post-sannhet, der følelser ofte overgår fakta, må elever lære å identifisere feilinformasjon, vurdere kilder og utfordre falske narrativer. Lærere spiller en nøkkelrolle i å fremme kritisk tenkning gjennom undervisning i digitalt medborgerskap — et verktøy som er avgjørende for å styrke elevenes motstandskraft mot manipulasjon og desinformasjon.