De er kommet for å bli

Basert på statistikk fra Statista, 2024, benytter 5.o7 milliarder mennesker sosiale medier i 2024, som tilsvarer 62.06% av verdens befolkning. Vi har så langt sett en jevn økning i bruken av sosiale medier over år og det antas at dette fortsetter.

Med økningen i bruk av sosiale medier er det viktig å reflektere over hva som gjør dem engasjerende. Hvor kan vi finne støtte for slik refleksjon?

Sosiologi?

Det finnes ikke noe mer praktisk enn en god teori

Sosiologi gir oss en rekke teorier som forklarer sosial adferd og sosiale systemer, noe som vi er involvert i daglig og som har sin parallell i de sosiale medier. Presentasjonen under viser til valgte teoretiske perspektiver som kan brukes for å utdype forståelsen for de sosiologiske mekanismer som ligger til grunn for involvering i sosiale medier. Her kan vi både ta et mikroperspektiv og makroperspektiv. Begge gir interessant innsikt i “jungeltelegrafen” og hjelper oss å finne gode strategier for hensiktsmessig bruk.

Sosiale eller ikke sosiale?

Engasjement i sosiale medier involverer en rekke sosiale handlinger som det å like, kommentere, dele, klikke og bidra til brukergenerert innhold. Denne typen engasjement fremmer følelsen av fellesskap, noe som appellerer til folk og som blir utnyttet av næringsliv og det politiske miljø. Spørsmålet er hvor grensen mellom det som tjener sosiale formål og det som ikke gjør det går. Forskning viser til et fenomen som kalles problematisk bruk av sosiale medier og dets psykologiske konsekvenser så som depresjon, angst og ensomhet. Politiske påvirkningen av sosiale medier virker både for og mot demokratiet; de muligjør både ytringsfrihet og spredning av falske nyheter med tilhørende ekkokamre. Markedsføring på sosiale medier har blitt viktig for mange bedrifter. Den mørke siden av dette for forbrukerne kan, blant annet, være personvernhensyn og sikkerhetsrisikoer.

Disse og relaterte dilemmaer skal vi reflektere over i fagemnet IKT1022.

Relaterte tema:

FOMO

Phubbing

Nomophobia