EduMed

Fra konsumenter til prosumenter

Utviklingen av menneskekulturen er tett knyttet til utviklingen av redskaper. Nye redskaper introduserer nye praksiser og fører følgelig til endringer i hvordan mennesker lever og tenker. Som kommunikasjonsverktøy har medier, helt fra sine tidligste former, hatt en dyp innvirkning på kulturen ved å forme og forvandle hvordan mennesker

• får tilgang til informasjon,
• deler kunnskap,
• og deltar i samfunnet.

De første mediene, som hulemalerier, gjorde det mulig å representere informasjon i en kontinuerlig, fysisk form, og dette ga opphav til fortellingen om fortiden. Skrift, ansett som et grunnleggende medium, skilte seg fra tidligere medieformer ved å gi varig og presis lagring av informasjon.

Mens muntlig kommunikasjon var avhengig av hukommelse og kunne endres over tid, gjorde skrift det mulig å bevare komplekse ideer, lover og historier nøyaktig. Den åpnet for utviklingen av institusjoner, utdanning og langsiktig kulturbygging, og gjorde kunnskap tilgjengelig på tvers av tid og sted.

Trykkekunsten revolusjonerte informasjonsflyten ytterligere og gjorde kunnskap tilgjengelig for langt flere. Den drev fram kulturelle bevegelser som renessansen og opplysningstiden.

Disse medieformene har lagt grunnlaget for moderne tid ved å utdype felles forståelse og åpne for bredere deltakelse i samfunnslivet.

                  Eksempler på tradisjonelle mediers innvirkning på kulturell endring

---

Elektroniske medier har fortsatt å endre måten mennesker samhandler med informasjon på, og har dermed ytterligere påvirket både individuelle og kollektive opplevelser.

Kringkastingsmedier som radio og TV har formet den offentlige opinionen og styrket nasjonal identitet gjennom formidling av fortellinger, nyheter og underholdning som gjenspeiler nasjonale verdier, historie og ambisjoner.

Digitale medier har åpnet for bred deltakelse, der enkeltpersoner kan produsere og dele innhold globalt. Dette har forsterket ulike stemmer, særlig fra marginaliserte samfunn, og skapt nye muligheter for selvutfoldelse.

Avanserte og generative digitale medier har gjort det mulig å tilpasse innhold, automatisere kreative prosesser og utvikle nye former for interaksjon – blant annet gjennom virtuelle assistenter. Dette har bidratt til å redefinere hvordan kultur skapes, konsumeres og forstås.

                          Eksempler på elektroniske mediers innvirkning på kulturell endring

I presentasjonen under finner du gjennomgang av utvalgte aspekter relatert til forbindelsen mellom utviklingen av medieteknologi og kulturelle fenomener. Trykt kultur, visuell kultur og deltakerkultur – som presentasjonen tar for seg – er eksempler på hvordan bruk av spesifikke medietyper – som henholdsvis trykte tekster, visuelle uttrykk og digitale, interaktive plattformer – har bidratt til utvikling og endring av kulturelle praksiser over tid.

Ved å forstå medierelaterte mekanismer kan vi kritisk vurdere hvordan kultur formes, i stedet for å passivt akseptere endringer. Kulturell endring påvirker identitet, verdier og atferd. Denne forståelsen styrker evnen til å tolke medieutvikling og tilpasse praksis i møte med nye kulturelle dynamikker.

Trykk på bildet for å se presentasjonen

Medier og samfunn – En gjensidig påvirkning?

Det komplekse forholdet mellom medier og samfunn har lenge vært gjenstand for akademisk interesse, og reiser grunnleggende spørsmål om årsakssammenhenger, innflytelse og aktørskap. Tjener mediene først og fremst som en refleksjon av samfunnets verdier og strukturer, eller former de aktivt de sosiale realitetene vi lever i? Denne dialektikken er en av de mest grunnleggende problemstillingene innen medievitenskap, sosiologi og kulturteori, og får særlig aktualitet i en tid preget av digitale plattformer, algoritmestyrt innhold og globale informasjonsstrømmer.

Presentasjon under inviterer til refleksjon rundt hvordan medienes påvirkning kan forstås og diskuteres. Tre perspektiv blir presentert:

• Mediedeterminisme
• Teknologisk konstruktivisme
• Teknologisk momentum

Mediedeterminisme ut fra Marshall McLuhan sine synspunkter, brakte frem interessante kognitive aspekter, som er viktige fra et pedagogisk ståsted. I dette perspektivet er det teknologi som avgjør hvordan kulturell endring skjer.

Marshall McLuhan er gitt æren for å spå fremveksten av World Wide Web som kommunikasjonsarena årtier før det ble oppfunnet. Han oppfant de to berømte uttrykkene; “The medium is the message” og “Global village”, som har inspirert mange medie-teoretikere fra den gang og til i dag.

Teknologisk konstruktivisme – Social Construction of Technology (SCOT) – kom som et svar på det deterministiske perspektiv, og understrekte at det er mennesker som avgjør hvilke teknologier som er nyttige og meningsfulle og derfor er det mennesker som bestemmer retning av kulturell utvikling. Utviklingen av teknologier påvirkes av behovene, tro og maktstrukturene i de samfunnene som skaper og bruker dem.

Teknologisk momentum representerer en middelvei. I dette perspektivet er teknologiske system både sosialt konstruert og samfunnsformende. Når teknologien er ny, spiller sosiale faktorer en viktig rolle i dens utvikling og bruk. Straks teknologien får bred aksept vil de sosiale faktorenes betydning minske.

Klikk på bildet under for å se presentasjonen

Perfection is achieved, not when there is nothing more to add, but when there is nothing more to take away

– Antoine de Saint-Exupery–

5 måter å redusere PowerPoint “overload”

Opp med hånden alle som er lei av PowerPoint!
Mange av oss har sittet gjennom presentasjoner fulle av kulepunkter, tettpakkede tekstblokker og et design som skaper mer forvirring enn klarhet. Slike presentasjoner kan lett overbelaste arbeidsminnet og dermed svekke læringen. Når vi må lese mye tekst samtidig som vi lytter, konkurrerer to informasjonsstrømmer om den samme begrensede kapasiteten. Resultatet er ofte “overload” – og et kommunikasjonsverktøy som mister sin effekt. Ved å redusere tekstmengden og bruke visuelle elementer som faktisk støtter budskapet, kan vi avlaste arbeidsminnet og gjøre presentasjonen langt mer læringsfremmende. Dette er selve kjernen i multimedialæring.

Viktig å huske:

Ikke fokuser på teknologien men på hvordan den menneskelige hjerne virker.

Det finnes en solid og bredt akseptert forståelse av hvordan hjernen bearbeider informasjon i læringssituasjoner. Mennesker opptrer ikke som passive lagringsenheter, men som aktive meningsskapere som kontinuerlig forsøker å forstå, strukturere og knytte ny kunnskap til det de allerede vet. En effektiv PowerPoint-presentasjon bør derfor støtte denne aktive kognitive prosesseringen. Det innebærer at den må legge til rette for tre sentrale læringsprosesser: utvelgelse av relevant informasjon, organisering av innholdet i meningsfulle strukturer, og integrering av ny kunnskap med eksisterende forståelse. Når en presentasjon er utformet med disse prinsippene i tankene, øker sannsynligheten for at studenter faktisk lærer – ikke bare ser.

Presentasjonen nedenfor gir en oversikt over fem grunnleggende prinsipper som styrker det pedagogiske designet i PowerPoint.

Hvorfor er det viktig å reflektere over kognitiv belastningsteori når vi lager pedagogiske multimedier?

Cognitive Load Theory

I multimedialæring er det avgjørende å forstå hvordan den lærendes kognitive kapasitet fungerer, og spesielt hvordan man kan unngå kognitiv overbelastning. Teorien om kognitiv belastning gir et nyttig rammeverk for dette. Den beskriver hvordan læringsprosessen påvirkes av samspillet mellom to typer hukommelse: korttidshukommelsen, som har begrenset kapasitet og behandler informasjon i øyeblikket, og langtidshukommelsen, som lagrer kunnskap og erfaringer over tid. Når multimodale læringsressurser utformes, må man derfor ta hensyn til hvordan informasjon presenteres, slik at korttidshukommelsen ikke overbelastes, og slik at elevene får best mulig støtte til å bygge varige mentale modeller i langtidshukommelsen.

Viktig å huske:

Korttidshukommelse (arbeidsminne / working memory) er begrenset og dette kan vanskeliggøre læring.

Hvorfor er det slik?

Læring kan forstås som en prosess der ny kunnskap kodes og lagres i langtidshukommelsen. Kapasiteten i langtidshukommelsen regnes som i praksis ubegrenset. Men før informasjon kan lagres der, må den behandles i korttidshukommelsen – vårt arbeidsminne. Arbeidsminnet har svært begrenset kapasitet, og dersom det overbelastes, vil informasjonen ikke bli bearbeidet på en måte som muliggjør varig læring. Effektiv læring forutsetter derfor at arbeidsminnet får presentert informasjon i et format og et tempo som gjør det mulig å behandle den uten å bli overveldet.

Hvilke konsekvenser har dette for design av pedagogisk multimedia?

Kognitiv belastning kan forstås som den totale mengden mental aktivitet arbeidsminnet utsettes for. Når et multimediaprodukt krever mer av arbeidsminnet enn det har kapasitet til å håndtere, vil informasjonen ikke bli bearbeidet på en måte som gjør lagring i langtidshukommelsen mulig. Resultatet er at læring uteblir. Dette er grunnen til at for eksempel en PowerPoint‑presentasjon overfylt med tekst sjelden fungerer som et effektivt læringsverktøy. Den unødvendige belastningen som oppstår når elevene må lese store tekstmengder samtidig som de lytter, kan reduseres ved å bruke visuelle elementer som støtter og utfyller det verbale innholdet. Nettopp dette – å avlaste arbeidsminnet gjennom en hensiktsmessig kombinasjon av ord og bilder – er en av grunnidéene bak multimedialæring.

Presentasjonen under oppsummerer hovedpunktene i teorien om kognitiv belastning og bygger videre på momentene som allerede er introdusert i teksten. Den utdyper enkelte nøkkelbegreper og viser hvordan forståelsen av arbeidsminnets begrensninger kan brukes til å utvikle mer effektive multimodale læringsressurser. Målet er å gi et tydelig og praktisk rammeverk som gjør det enklere å vurdere og designe undervisningsmateriale som støtter læring på en optimal måte.

Nyttig å vite før du setter i gang med multimedia-design for pedagogisk formål

Denne introduksjonen bygger på Cognitive Theory of Multimedia Learnig (CTML). Teorien springer ut av det kognitive paradigmet innen læringsteori og retter oppmerksomheten mot de mentale prosessene som foregår hos individet når ny kunnskap skal bearbeides og lagres. CTML understreker at mennesker lærer mer effektivt når informasjon presenteres gjennom flere komplementære modaliteter, for eksempel ord, lyd, bilder, animasjon, video og interaktivitet. Sentralt står antakelsen om at læring fremmes når multimodale ressurser er nøye designet for å støtte oppmerksomhet, redusere kognitiv belastning og styrke meningsfull integrasjon av informasjon.

Viktig å huske:

Vi behandler informasjon gjennom to separate, men komplementære kanaler: en verbal kanal og en visuell kanal. Et godt multimediaprodukt må derfor aktivere og støtte begge kanalene, slik at budskapet formidles både gjennom ord og gjennom visuelle uttrykk. Like viktig er det å skape en hensiktsmessig balanse mellom dem. Når den ene modaliteten dominerer, risikerer man enten kognitiv overbelastning eller at viktige elementer ikke blir bearbeidet. Et effektivt design sørger derfor for at ord og visuelle elementer utfyller hverandre, snarere enn å konkurrere om oppmerksomheten. Denne forståelsen danner grunnlaget for sentrale prinsipper i multimedia‑design, der målet er å støtte læring ved å optimalisere samspillet mellom de to kanalene.

Videre …

Godt multimedia‑design støtter tre sentrale kognitive prosesser som er avgjørende for meningsfull læring:

• Utvelgelse av informasjon
  Læreren eller designeren må hjelpe brukeren med å rette oppmerksomheten mot det som er relevant. Dette innebærer å fremheve viktige elementer og redusere distraksjoner, slik at læreren faktisk velger ut den informasjonen som skal bearbeides videre.
• Organisering av informasjon
  Når relevant informasjon er valgt ut, må den struktureres i sammenhengende mentale modeller. Et godt design støtter denne prosessen ved å presentere innhold på en logisk, oversiktlig og sammenhengende måte, slik at brukeren lettere kan bygge indre representasjoner.
• Integrering av informasjon
  For at læring skal bli dyp, må ny informasjon kobles til eksisterende kunnskap. Multimedia‑design kan fremme dette ved å vise sammenhenger, skape brobygging mellom modaliteter og legge til rette for at brukeren ser hvordan ulike elementer henger sammen.

Til sammen utgjør disse prosessene kjernen i hvordan multimodale læringsressurser kan støtte effektiv kunnskapsbygging

Med andre ord:

Utvelgelse av informasjon handler om å støtte elevene i å identifisere og rette oppmerksomheten mot det som er relevant. Organisering av informasjon innebærer å hjelpe dem med å se strukturen i stoffet og forstå hvordan de ulike delene henger sammen. Til slutt dreier integrering av informasjon seg om å støtte elevene i å koble nye budskap til den kunnskapen de allerede har, slik at læringen blir meningsfull og varig.

Disse tre prosessene kan forstås som de primære instruksjonsfunksjonene som effektive læringsmidler bør støtte.

Presentasjonen under introduserer gir en oversikt over de sentrale prinsippene for multimedia‑design, slik de er formulert innen Cognitive Theory of Multimedia Learning. Prinsippene beskriver hvordan læringsressurser kan utformes for å redusere unødvendig kognitiv belastning, fremme oppmerksomhet og støtte elevenes arbeid med å velge ut, organisere og integrere informasjon. Til sammen gir dette et rammeverk for å utvikle læringsmidler som utnytter potensialet i multimodale presentasjoner på en pedagogisk og effektiv måte.

Uformell læring: A gimmick or Game Changer?

Et økende tempo i endringene som preger samtidens verden krever kontinuerlig oppgradering av kunnskap – noe som oversettes til livslang læring. Livslang læring har blitt en permanent og nødvendig komponent i yrkeslivet for mange. En av formene for livslang læring (og kanskje den mest praktiske) er uformell læring. Uformell læring kan skje, og skjer, i en uformell læringskontekst hvor læring er selvstyrt og kan pågå på en meget fleksibel måte. I uformelle former for læring har de som ønsker å lære kontroll over læringsinnholdet og dets kilder. De bestemmer også det læringstempo og læringssted som passer best for dem. Dette kan nesten høres ut som et pedagogisk paradis, hadde det ikke vært for utfordringene det innebærer. For å få full nytte av mulighetene som ligger i uformelle og fleksible læringsformer må man være motivert, engasjert, og først og fremst målrettet – og dette betyr AKTIV.

Hvis innhold er konge, da er forbindelser keiser – introduksjon til læring med sosiale medier

En av teknikkene for å håndtere uformell læring er å skape forbindelser med de som deler vårt læringsmål eller/og har samme fokus som oss på kunnskapsutvikling. Sosiale element i denne teknikken kan bidra til økt engasjement i læring, og følgelig øke dens effektivitet.

Presentasjonen under viser en ‘ABC’ for å bygge din egen PLN (personlig læringsnettverk). PLN er en strategi for å lære ved å skape meningsfulle koblinger mellom personer og ressurser på nett. Sentrale element her er å utnytte sosiale medier på en målrettet måte for å støtte din motivasjon for læring, samt ditt læringsutbytte

Personlige læringsnettverk som en strategi for å lære ved å skape meningsfulle koblinger mellom personer og ressurser på nett.

Personlige læringsnettverk er en struktur som du bygger selv (på individ nivå) for å støtte din prosess med læring. Strukturen inneholder læringsressurser og forbindelser mellom disse.

Personlig læringsnettverk er også en prosess med å vedlikeholde og utvikle læringsstrukturen du har skapt ut fra dine individuelle læringsbehov.

Dine læringsressurser kan være digitale gjenstander (digital artefacts) eller mennesker og det de deler på nett, eller begge.

Sentrale element i det å bygge egne personlige læringsnettverk (PLN) er å utnytte sosiale medier på en målrettet måte for å støtte din motivasjon for læring, samt ditt læringsutbytte.

Hvordan skape forbindelser på nett?

Facebook er ikke nok. Delta i mer enn et nettverk. Eksperimenter med blogging og/eller microblogging (Twitter). Bruk tjenester for ‘content curation’ (sosiale bokmerkingsverktøy og/eller egenprodusert avis på nett).

Kritisk tenking er en forutsetning for å virkelig dra nytte av nettverket du har bygget. Uten refleksjon og engasjement er strukturen din kun en samling som inneholder ‘ting’, men fungerer ikke som et kognitivt verktøy og er også uten liv som sosial konstruksjon.

Hva og hvorfor?

I de siste årene har vi sett en økende bruk av visualisert informasjon. Dette gjelder både tradisjonelle og nye digitale kommunikasjonskanaler. Det er åpenbare grunner for dette. Med den raske utviklingen av informasjonsteknologi er mengden og hurtigheten av informasjon blitt overveldende. Økt informasjonsstrøm resulterer ofte i informasjonsoverbelastning, noe som fører til forvirring og psykisk stress. Visuelle utrykksformer kan gi en god strategi for håndtering av denne utfordringen.

Forskning viser at:

• opp til 50% av vår hjerne er involvert i visuell informasjonsbehandling
• opp til 70% av alle våre sensoriske mottakere er i øynene
• Vi kan få forståelse for en visuell situasjon i mindre enn 1/10 sekund

La oss se på den samme informasjonen, presentert visuelt. Det utgjør en forskjell.

Grafisk illustrasjon formidler budskapet sterkere og mer tiltalende. Bildets assosiative kraft gjør det til en effektiv måte for å kommunisere raskt og direkte, uten å involvere mye kognitiv energi der det ikke er nødvendig.

Estimatene vist til i illustrasjonen over kan variere avhengig av definisjonene og metodene som brukes for å måle disse. Det som imidlertid er klart, er at en betydelig del av hjernekraften vår er dedikert til å tolke og forstå den visuelle verden rundt oss.

Presentasjonen under er en kort introduksjon til «Infografikk» – en type visuell representasjon av informasjon eller data. Ved å kombinere og balansere visuelle og verbale uttrykksformer kan infografikk gjøre informasjonsbehandling lettere, og dermed støtte læringsprosesser, særlig der vi trenger å understreke viktige poeng og/eller oppsummere et viktig budskap.

Teori om relasjon mellom visuelle signaler og mine

I 1971 foreslo en kanadisk psykolog, Allan Paivio, teorien om dobbeltkoding (Dual coding theory) for å forklare den kraftige mnemoniske effekten av bilder. Teorien antar at kognisjon involverer to distinkte subsystemer:

• Det verbale systemet som er spesialisert for å håndtere språk, og
• Det ikke-verbale systemet som er spesialisert for å håndtere ikkespråklige objekter (bilder).

Med andre ord, den menneskelige hjerne opererer med to distinkte klasser av mental representasjon (eller «koder»), verbal representasjon (ord) og mentale bilder. Disse to systemene er uavhengige av hverandre, men de interagerer seg imellom.

Bilder forsterker minnene av verbal informasjon. Dette fordi; når spesifikke ord vekker til live spesifikke bilder, blir to separate men forbundne minnespor hentet frem. På denne måten blir minnet om et emne befestet.

Altså

• All informasjon vi samler oss gjennom våre liv, er representert både i form av visuelle og verbale koder,
• I følge Dual Coding teorien er både verbal og ikke-verbal håndtering av informasjon viktig for læring,
• Dersom instruksjonsdesignere utformer læringsressurser som inneholder begge kodetyper, dvs. visuelle og verbale, øker sannsynligheten for at de lærende tar til seg informasjonen mer effektivt.

Med andre ord

Å kombinere visuelle hjelpemidler, som diagrammer, grafer eller illustrasjoner, med verbale forklaringer forbedrer elevenes evne til å forstå og huske informasjon. Denne prosessen reduserer ikke bare kognitiv overbelastning, men hjelper også elever med å knytte koblinger mellom ulike deler av informasjon, noe som fører til en dypere forståelse av emnet.