Author: Beata Godejord

Perfection is achieved, not when there is nothing more to add, but when there is nothing more to take away

– Antoine de Saint-Exupery–

5 måter å redusere PowerPoint “overload”

Opp med hånden alle som er lei av PowerPoint 🙂 For mange kulepunkt, for mye tekst, forvirrende utforming, …, alt dette kan føre til “overload” som gjør PowerPoint til et lite effektivt kommunikasjonsverktøy.

Hvordan kan vi unngå dette?

Ikke fokuser på teknologien men på hvordan den menneskelige hjerne virker.

Det er en godt etablert forståelse av hvordan hjernen fungerer. En oversikt over teorien om den menneskelige kognitive prosessering er forklart i boken “Multimedia Learning” av Richard Mayer. Den er basert på tre konsepter:

• vi behandler informasjon på to måter,
• vår korttidshukommelse har begrensede kapasitet,
• vi foreta aktiv behandling av informasjon

Menneskene er aktive “prosessorer” som søker å finne fornuft i informasjonen og ikke bare lagre den passivt. En god PowerPoint bør fremme aktiv kognitiv prosessering ved å støtte tre prosesser som er viktig for læring, dvs. utvelgelse, organisering og integrering av informasjon (mer om dette her).

Presentasjonen under introduserer fem prinsipper for godt pedagogisk design av PowerPoint.

Hvorfor er det viktig å reflektere over kognitiv belastningsteori når vi lager pedagogiske multimedier?

Cognitive Load Theory

I multimedialæring er det meget viktig å forstå forholdet med den lærendes kognitive overbelastning, og hvordan unngå dette. Her kan teorien om kognitiv belastning være til hjelp. Den fokuserer på forbindelsen mellom læringsprosessen og to typer hukommelse:

• korttidshukommelse og
• langtidshukommelse

Viktig å huske:

Korttidshukommelse (arbeidsminne / working memory) er begrenset og dette kan vanskeliggøre læring.

Hvorfor er det slik?

Læring kan sammenlignes med det å kode (lagre) kunnskap i langtidshukommelsen. Kapasiteten til vår langtidshukommelse sies å være uendelig. MEN før kunnskap kan lagres i vår langtidshukommelse må den gjennom vår korttidshukommelse. Hvis korttidshukommelsen (vårt arbeidsminne) ikke klarer å behandle informasjon da vil ikke læringen bli effektiv.

Hvilke konsekvenser har dette for design av pedagogisk multimedia?

Kognitive belastning er definert som den totale mengde mental aktivitet vi utsetter korttidshukommelsen for. Hvis vårt multimedieprodukt utsetter korttidshukommelsen for mer enn det den kan håndtere, vil informasjonen ikke bli lagret i langtidshukommelsen dvs. læring vil ikke skje. På grunn av dette er f.eks. en PowerPoint overfylt med tekst ikke et effektivt læringsverktøy. Kognitive belastning knyttet til for mye tekst kan reduseres ved å bruke visuelle elementer som er relatert til det verbale. Dette er en av hovedideene bak multimedialæring.

Presentasjon under introduserer kognitiv belastningsteori

Nyttig å vite før du setter i gang med multimedia-design for pedagogisk formål

Denne introduksjonen er basert på Cognitive Theory of Multimedia Learnig. Denne teorien tilhører det kognitive paradigme innen læringsteorier og fokuserer på de mentale prosesser som foregår individuelt. Den peker også på hvordan læring kan bli fremmet ved bruk av multimedia – medier som integrerer ulike uttrykksformer (ord, lyd, bilder, animasjon, video, interaktivitet).

Viktig å huske:

Vi behandler informasjon via to kanaler: den verbale kanal og den visuelle kanal. Gode multimedia produkt må adressere begge kanaler og snakke med både ord og bilder. Like viktig er det å opprettholde balansen mellom disse. Ord bør ikke dominere over visuelle elementer og omvendt. Som i alt annet her i livet handler det om balanse. Disse to premissene legger grunnlaget for hovedprinsippene i multimedia-design.

Videre …

Godt multimedia-design støtter følgende kognitive prosesser:

• utvelgelse av informasjon,
• organisering av informasjon,
• integrering av informasjon

Med utvelgelse av informasjon menes det å hjelpe elevene til å identifisere nyttig informasjon. Med organisering av informasjon mener vi det å hjelpe elevene med å forstå sammenhengen mellom innholdets ulike deler. Og til slutt, integrering av informasjon handler om å hjelpe elevene å se hvordan nye budskap er relatert til deres allerede eksisterende kunnskap.

Disse er de tre primære instruksjonsfunksjonene som effektive læringsmidler bør inneholde.

Presentasjonen under introduserer ideen bak multimedialæring og går mer i dybden om prinsippene for multimedia-design

Uformell læring: A gimmick or Game Changer?

Et økende tempo i endringene som preger samtidens verden krever kontinuerlig oppgradering av kunnskap – noe som oversettes til livslang læring. Livslang læring har blitt en permanent og nødvendig komponent i yrkeslivet for mange. En av formene for livslang læring (og kanskje den mest praktiske) er uformell læring. Uformell læring kan skje, og skjer, i en uformell læringskontekst hvor læring er selvstyrt og kan pågå på en meget fleksibel måte. I uformelle former for læring har de som ønsker å lære kontroll over læringsinnholdet og dets kilder. De bestemmer også det læringstempo og læringssted som passer best for dem. Dette kan nesten høres ut som et pedagogisk paradis, hadde det ikke vært for utfordringene det innebærer. For å få full nytte av mulighetene som ligger i uformelle og fleksible læringsformer må man være motivert, engasjert, og først og fremst målrettet – og dette betyr AKTIV.

Hvis innhold er konge, da er forbindelser keiser – introduksjon til læring med sosiale medier

En av teknikkene for å håndtere uformell læring er å skape forbindelser med de som deler vårt læringsmål eller/og har samme fokus som oss på kunnskapsutvikling. Sosiale element i denne teknikken kan bidra til økt engasjement i læring, og følgelig øke dens effektivitet.

Presentasjonen under viser en ‘ABC’ for å bygge din egen PLN (personlig læringsnettverk). PLN er en strategi for å lære ved å skape meningsfulle koblinger mellom personer og ressurser på nett. Sentrale element her er å utnytte sosiale medier på en målrettet måte for å støtte din motivasjon for læring, samt ditt læringsutbytte

Personlige læringsnettverk som en strategi for å lære ved å skape meningsfulle koblinger mellom personer og ressurser på nett.

Personlige læringsnettverk er en struktur som du bygger selv (på individ nivå) for å støtte din prosess med læring. Strukturen inneholder læringsressurser og forbindelser mellom disse.

Personlig læringsnettverk er også en prosess med å vedlikeholde og utvikle læringsstrukturen du har skapt ut fra dine individuelle læringsbehov.

Dine læringsressurser kan være digitale gjenstander (digital artefacts) eller mennesker og det de deler på nett, eller begge.

Sentrale element i det å bygge egne personlige læringsnettverk (PLN) er å utnytte sosiale medier på en målrettet måte for å støtte din motivasjon for læring, samt ditt læringsutbytte.

Hvordan skape forbindelser på nett?

Facebook er ikke nok. Delta i mer enn et nettverk. Eksperimenter med blogging og/eller microblogging (Twitter). Bruk tjenester for ‘content curation’ (sosiale bokmerkingsverktøy og/eller egenprodusert avis på nett).

Kritisk tenking er en forutsetning for å virkelig dra nytte av nettverket du har bygget. Uten refleksjon og engasjement er strukturen din kun en samling som inneholder ‘ting’, men fungerer ikke som et kognitivt verktøy og er også uten liv som sosial konstruksjon.

Hva og hvorfor?

I de siste årene har vi sett en økende bruk av visualisert informasjon. Dette gjelder både tradisjonelle og nye digitale kommunikasjonskanaler. Det er åpenbare grunner for dette. Med den raske utviklingen av informasjonsteknologi er mengden og hurtigheten av informasjon blitt overveldende. Økt informasjonsstrøm resulterer ofte i informasjonsoverbelastning, noe som fører til forvirring og psykisk stress. Visuelle utrykksformer kan gi en god strategi for håndtering av denne utfordringen.

Forskning viser at:

• opp til 50% av vår hjerne er involvert i visuell informasjonsbehandling
• opp til 70% av alle våre sensoriske mottakere er i øynene
• Vi kan få forståelse for en visuell situasjon i mindre enn 1/10 sekund

La oss se på den samme informasjonen, presentert visuelt. Det utgjør en forskjell.

Grafisk illustrasjon formidler budskapet sterkere og mer tiltalende. Bildets assosiative kraft gjør det til en effektiv måte for å kommunisere raskt og direkte, uten å involvere mye kognitiv energi der det ikke er nødvendig.

Estimatene vist til i illustrasjonen over kan variere avhengig av definisjonene og metodene som brukes for å måle disse. Det som imidlertid er klart, er at en betydelig del av hjernekraften vår er dedikert til å tolke og forstå den visuelle verden rundt oss.

Presentasjonen under er en kort introduksjon til «Infografikk» – en type visuell representasjon av informasjon eller data. Ved å kombinere og balansere visuelle og verbale uttrykksformer kan infografikk gjøre informasjonsbehandling lettere, og dermed støtte læringsprosesser, særlig der vi trenger å understreke viktige poeng og/eller oppsummere et viktig budskap.

Teori om relasjon mellom visuelle signaler og mine

I 1971 foreslo en kanadisk psykolog, Allan Paivio, teorien om dobbeltkoding (Dual coding theory) for å forklare den kraftige mnemoniske effekten av bilder. Teorien antar at kognisjon involverer to distinkte subsystemer:

• Det verbale systemet som er spesialisert for å håndtere språk, og
• Det ikke-verbale systemet som er spesialisert for å håndtere ikkespråklige objekter (bilder).

Med andre ord, den menneskelige hjerne opererer med to distinkte klasser av mental representasjon (eller «koder»), verbal representasjon (ord) og mentale bilder. Disse to systemene er uavhengige av hverandre, men de interagerer seg imellom.

Bilder forsterker minnene av verbal informasjon. Dette fordi; når spesifikke ord vekker til live spesifikke bilder, blir to separate men forbundne minnespor hentet frem. På denne måten blir minnet om et emne befestet.

Altså

• All informasjon vi samler oss gjennom våre liv, er representert både i form av visuelle og verbale koder,
• I følge Dual Coding teorien er både verbal og ikke-verbal håndtering av informasjon viktig for læring,
• Dersom instruksjonsdesignere utformer læringsressurser som inneholder begge kodetyper, dvs. visuelle og verbale, øker sannsynligheten for at de lærende tar til seg informasjonen mer effektivt.

Med andre ord

Å kombinere visuelle hjelpemidler, som diagrammer, grafer eller illustrasjoner, med verbale forklaringer forbedrer elevenes evne til å forstå og huske informasjon. Denne prosessen reduserer ikke bare kognitiv overbelastning, men hjelper også elever med å knytte koblinger mellom ulike deler av informasjon, noe som fører til en dypere forståelse av emnet.