Author: Beata Godejord

Perfection is achieved, not when there is nothing more to add, but when there is nothing more to take away

– Antoine de Saint-Exupery–

5 måter å redusere PowerPoint “overload”

Opp med hånden alle som er lei av PowerPoint!
Mange av oss har sittet gjennom presentasjoner fulle av kulepunkter, tettpakkede tekstblokker og et design som skaper mer forvirring enn klarhet. Slike presentasjoner kan lett overbelaste arbeidsminnet og dermed svekke læringen. Når vi må lese mye tekst samtidig som vi lytter, konkurrerer to informasjonsstrømmer om den samme begrensede kapasiteten. Resultatet er ofte “overload” – og et kommunikasjonsverktøy som mister sin effekt. Ved å redusere tekstmengden og bruke visuelle elementer som faktisk støtter budskapet, kan vi avlaste arbeidsminnet og gjøre presentasjonen langt mer læringsfremmende. Dette er selve kjernen i multimedialæring.

Viktig å huske:

Ikke fokuser på teknologien men på hvordan den menneskelige hjerne virker.

Det finnes en solid og bredt akseptert forståelse av hvordan hjernen bearbeider informasjon i læringssituasjoner. Mennesker opptrer ikke som passive lagringsenheter, men som aktive meningsskapere som kontinuerlig forsøker å forstå, strukturere og knytte ny kunnskap til det de allerede vet. En effektiv PowerPoint-presentasjon bør derfor støtte denne aktive kognitive prosesseringen. Det innebærer at den må legge til rette for tre sentrale læringsprosesser: utvelgelse av relevant informasjon, organisering av innholdet i meningsfulle strukturer, og integrering av ny kunnskap med eksisterende forståelse. Når en presentasjon er utformet med disse prinsippene i tankene, øker sannsynligheten for at studenter faktisk lærer – ikke bare ser.

Presentasjonen nedenfor gir en oversikt over fem grunnleggende prinsipper som styrker det pedagogiske designet i PowerPoint.

Hvorfor er det viktig å reflektere over kognitiv belastningsteori når vi lager pedagogiske multimedier?

Cognitive Load Theory

I multimedialæring er det avgjørende å forstå hvordan den lærendes kognitive kapasitet fungerer, og spesielt hvordan man kan unngå kognitiv overbelastning. Teorien om kognitiv belastning gir et nyttig rammeverk for dette. Den beskriver hvordan læringsprosessen påvirkes av samspillet mellom to typer hukommelse: korttidshukommelsen, som har begrenset kapasitet og behandler informasjon i øyeblikket, og langtidshukommelsen, som lagrer kunnskap og erfaringer over tid. Når multimodale læringsressurser utformes, må man derfor ta hensyn til hvordan informasjon presenteres, slik at korttidshukommelsen ikke overbelastes, og slik at elevene får best mulig støtte til å bygge varige mentale modeller i langtidshukommelsen.

Viktig å huske:

Korttidshukommelse (arbeidsminne / working memory) er begrenset og dette kan vanskeliggøre læring.

Hvorfor er det slik?

Læring kan forstås som en prosess der ny kunnskap kodes og lagres i langtidshukommelsen. Kapasiteten i langtidshukommelsen regnes som i praksis ubegrenset. Men før informasjon kan lagres der, må den behandles i korttidshukommelsen – vårt arbeidsminne. Arbeidsminnet har svært begrenset kapasitet, og dersom det overbelastes, vil informasjonen ikke bli bearbeidet på en måte som muliggjør varig læring. Effektiv læring forutsetter derfor at arbeidsminnet får presentert informasjon i et format og et tempo som gjør det mulig å behandle den uten å bli overveldet.

Hvilke konsekvenser har dette for design av pedagogisk multimedia?

Kognitiv belastning kan forstås som den totale mengden mental aktivitet arbeidsminnet utsettes for. Når et multimediaprodukt krever mer av arbeidsminnet enn det har kapasitet til å håndtere, vil informasjonen ikke bli bearbeidet på en måte som gjør lagring i langtidshukommelsen mulig. Resultatet er at læring uteblir. Dette er grunnen til at for eksempel en PowerPoint‑presentasjon overfylt med tekst sjelden fungerer som et effektivt læringsverktøy. Den unødvendige belastningen som oppstår når elevene må lese store tekstmengder samtidig som de lytter, kan reduseres ved å bruke visuelle elementer som støtter og utfyller det verbale innholdet. Nettopp dette – å avlaste arbeidsminnet gjennom en hensiktsmessig kombinasjon av ord og bilder – er en av grunnidéene bak multimedialæring.

Presentasjonen under oppsummerer hovedpunktene i teorien om kognitiv belastning og bygger videre på momentene som allerede er introdusert i teksten. Den utdyper enkelte nøkkelbegreper og viser hvordan forståelsen av arbeidsminnets begrensninger kan brukes til å utvikle mer effektive multimodale læringsressurser. Målet er å gi et tydelig og praktisk rammeverk som gjør det enklere å vurdere og designe undervisningsmateriale som støtter læring på en optimal måte.

Nyttig å vite før du setter i gang med multimedia-design for pedagogisk formål

Denne introduksjonen bygger på Cognitive Theory of Multimedia Learnig (CTML). Teorien springer ut av det kognitive paradigmet innen læringsteori og retter oppmerksomheten mot de mentale prosessene som foregår hos individet når ny kunnskap skal bearbeides og lagres. CTML understreker at mennesker lærer mer effektivt når informasjon presenteres gjennom flere komplementære modaliteter, for eksempel ord, lyd, bilder, animasjon, video og interaktivitet. Sentralt står antakelsen om at læring fremmes når multimodale ressurser er nøye designet for å støtte oppmerksomhet, redusere kognitiv belastning og styrke meningsfull integrasjon av informasjon.

Viktig å huske:

Vi behandler informasjon gjennom to separate, men komplementære kanaler: en verbal kanal og en visuell kanal. Et godt multimediaprodukt må derfor aktivere og støtte begge kanalene, slik at budskapet formidles både gjennom ord og gjennom visuelle uttrykk. Like viktig er det å skape en hensiktsmessig balanse mellom dem. Når den ene modaliteten dominerer, risikerer man enten kognitiv overbelastning eller at viktige elementer ikke blir bearbeidet. Et effektivt design sørger derfor for at ord og visuelle elementer utfyller hverandre, snarere enn å konkurrere om oppmerksomheten. Denne forståelsen danner grunnlaget for sentrale prinsipper i multimedia‑design, der målet er å støtte læring ved å optimalisere samspillet mellom de to kanalene.

Videre …

Godt multimedia‑design støtter tre sentrale kognitive prosesser som er avgjørende for meningsfull læring:

• Utvelgelse av informasjon
  Læreren eller designeren må hjelpe brukeren med å rette oppmerksomheten mot det som er relevant. Dette innebærer å fremheve viktige elementer og redusere distraksjoner, slik at læreren faktisk velger ut den informasjonen som skal bearbeides videre.
• Organisering av informasjon
  Når relevant informasjon er valgt ut, må den struktureres i sammenhengende mentale modeller. Et godt design støtter denne prosessen ved å presentere innhold på en logisk, oversiktlig og sammenhengende måte, slik at brukeren lettere kan bygge indre representasjoner.
• Integrering av informasjon
  For at læring skal bli dyp, må ny informasjon kobles til eksisterende kunnskap. Multimedia‑design kan fremme dette ved å vise sammenhenger, skape brobygging mellom modaliteter og legge til rette for at brukeren ser hvordan ulike elementer henger sammen.

Til sammen utgjør disse prosessene kjernen i hvordan multimodale læringsressurser kan støtte effektiv kunnskapsbygging

Med andre ord:

Utvelgelse av informasjon handler om å støtte elevene i å identifisere og rette oppmerksomheten mot det som er relevant. Organisering av informasjon innebærer å hjelpe dem med å se strukturen i stoffet og forstå hvordan de ulike delene henger sammen. Til slutt dreier integrering av informasjon seg om å støtte elevene i å koble nye budskap til den kunnskapen de allerede har, slik at læringen blir meningsfull og varig.

Disse tre prosessene kan forstås som de primære instruksjonsfunksjonene som effektive læringsmidler bør støtte.

Presentasjonen under introduserer gir en oversikt over de sentrale prinsippene for multimedia‑design, slik de er formulert innen Cognitive Theory of Multimedia Learning. Prinsippene beskriver hvordan læringsressurser kan utformes for å redusere unødvendig kognitiv belastning, fremme oppmerksomhet og støtte elevenes arbeid med å velge ut, organisere og integrere informasjon. Til sammen gir dette et rammeverk for å utvikle læringsmidler som utnytter potensialet i multimodale presentasjoner på en pedagogisk og effektiv måte.

Uformell læring: A gimmick or Game Changer?

Et økende tempo i endringene som preger samtidens verden krever kontinuerlig oppgradering av kunnskap – noe som oversettes til livslang læring. Livslang læring har blitt en permanent og nødvendig komponent i yrkeslivet for mange. En av formene for livslang læring (og kanskje den mest praktiske) er uformell læring. Uformell læring kan skje, og skjer, i en uformell læringskontekst hvor læring er selvstyrt og kan pågå på en meget fleksibel måte. I uformelle former for læring har de som ønsker å lære kontroll over læringsinnholdet og dets kilder. De bestemmer også det læringstempo og læringssted som passer best for dem. Dette kan nesten høres ut som et pedagogisk paradis, hadde det ikke vært for utfordringene det innebærer. For å få full nytte av mulighetene som ligger i uformelle og fleksible læringsformer må man være motivert, engasjert, og først og fremst målrettet – og dette betyr AKTIV.

Hvis innhold er konge, da er forbindelser keiser – introduksjon til læring med sosiale medier

En av teknikkene for å håndtere uformell læring er å skape forbindelser med de som deler vårt læringsmål eller/og har samme fokus som oss på kunnskapsutvikling. Sosiale element i denne teknikken kan bidra til økt engasjement i læring, og følgelig øke dens effektivitet.

Presentasjonen under viser en ‘ABC’ for å bygge din egen PLN (personlig læringsnettverk). PLN er en strategi for å lære ved å skape meningsfulle koblinger mellom personer og ressurser på nett. Sentrale element her er å utnytte sosiale medier på en målrettet måte for å støtte din motivasjon for læring, samt ditt læringsutbytte

Personlige læringsnettverk som en strategi for å lære ved å skape meningsfulle koblinger mellom personer og ressurser på nett.

Personlige læringsnettverk er en struktur som du bygger selv (på individ nivå) for å støtte din prosess med læring. Strukturen inneholder læringsressurser og forbindelser mellom disse.

Personlig læringsnettverk er også en prosess med å vedlikeholde og utvikle læringsstrukturen du har skapt ut fra dine individuelle læringsbehov.

Dine læringsressurser kan være digitale gjenstander (digital artefacts) eller mennesker og det de deler på nett, eller begge.

Sentrale element i det å bygge egne personlige læringsnettverk (PLN) er å utnytte sosiale medier på en målrettet måte for å støtte din motivasjon for læring, samt ditt læringsutbytte.

Hvordan skape forbindelser på nett?

Facebook er ikke nok. Delta i mer enn et nettverk. Eksperimenter med blogging og/eller microblogging (Twitter). Bruk tjenester for ‘content curation’ (sosiale bokmerkingsverktøy og/eller egenprodusert avis på nett).

Kritisk tenking er en forutsetning for å virkelig dra nytte av nettverket du har bygget. Uten refleksjon og engasjement er strukturen din kun en samling som inneholder ‘ting’, men fungerer ikke som et kognitivt verktøy og er også uten liv som sosial konstruksjon.

Hva og hvorfor?

I de siste årene har vi sett en økende bruk av visualisert informasjon. Dette gjelder både tradisjonelle og nye digitale kommunikasjonskanaler. Det er åpenbare grunner for dette. Med den raske utviklingen av informasjonsteknologi er mengden og hurtigheten av informasjon blitt overveldende. Økt informasjonsstrøm resulterer ofte i informasjonsoverbelastning, noe som fører til forvirring og psykisk stress. Visuelle utrykksformer kan gi en god strategi for håndtering av denne utfordringen.

Forskning viser at:

• opp til 50% av vår hjerne er involvert i visuell informasjonsbehandling
• opp til 70% av alle våre sensoriske mottakere er i øynene
• Vi kan få forståelse for en visuell situasjon i mindre enn 1/10 sekund

La oss se på den samme informasjonen, presentert visuelt. Det utgjør en forskjell.

Grafisk illustrasjon formidler budskapet sterkere og mer tiltalende. Bildets assosiative kraft gjør det til en effektiv måte for å kommunisere raskt og direkte, uten å involvere mye kognitiv energi der det ikke er nødvendig.

Estimatene vist til i illustrasjonen over kan variere avhengig av definisjonene og metodene som brukes for å måle disse. Det som imidlertid er klart, er at en betydelig del av hjernekraften vår er dedikert til å tolke og forstå den visuelle verden rundt oss.

Presentasjonen under er en kort introduksjon til «Infografikk» – en type visuell representasjon av informasjon eller data. Ved å kombinere og balansere visuelle og verbale uttrykksformer kan infografikk gjøre informasjonsbehandling lettere, og dermed støtte læringsprosesser, særlig der vi trenger å understreke viktige poeng og/eller oppsummere et viktig budskap.

Teori om relasjon mellom visuelle signaler og mine

I 1971 foreslo en kanadisk psykolog, Allan Paivio, teorien om dobbeltkoding (Dual coding theory) for å forklare den kraftige mnemoniske effekten av bilder. Teorien antar at kognisjon involverer to distinkte subsystemer:

• Det verbale systemet som er spesialisert for å håndtere språk, og
• Det ikke-verbale systemet som er spesialisert for å håndtere ikkespråklige objekter (bilder).

Med andre ord, den menneskelige hjerne opererer med to distinkte klasser av mental representasjon (eller «koder»), verbal representasjon (ord) og mentale bilder. Disse to systemene er uavhengige av hverandre, men de interagerer seg imellom.

Bilder forsterker minnene av verbal informasjon. Dette fordi; når spesifikke ord vekker til live spesifikke bilder, blir to separate men forbundne minnespor hentet frem. På denne måten blir minnet om et emne befestet.

Altså

• All informasjon vi samler oss gjennom våre liv, er representert både i form av visuelle og verbale koder,
• I følge Dual Coding teorien er både verbal og ikke-verbal håndtering av informasjon viktig for læring,
• Dersom instruksjonsdesignere utformer læringsressurser som inneholder begge kodetyper, dvs. visuelle og verbale, øker sannsynligheten for at de lærende tar til seg informasjonen mer effektivt.

Med andre ord

Å kombinere visuelle hjelpemidler, som diagrammer, grafer eller illustrasjoner, med verbale forklaringer forbedrer elevenes evne til å forstå og huske informasjon. Denne prosessen reduserer ikke bare kognitiv overbelastning, men hjelper også elever med å knytte koblinger mellom ulike deler av informasjon, noe som fører til en dypere forståelse av emnet.