I en verden der likerklikk, delinger og hashtags former den offentlige samtalen, brukes begrepet sosiale medier ofte løst – noen ganger om hverandre med sosiale nettverk eller digitale plattformer. Men hva betyr egentlig disse begrepene? Og enda viktigere: hvordan kan vi vurdere om en sosial medieplattform faktisk tjener brukerne sine på en god måte?

Dette innlegget har som mål å rydde opp i vokabularet rundt sosiale medier ved å tydeliggjøre forskjellene mellom plattformer, nettverk og det bredere digitale økosystemet. I tillegg til definisjoner vil vi utforske hva som kjennetegner “gode” sosiale medier – ikke bare de som er populære.

Et digitalt økosystem er et dynamisk nettverk av sammenkoblede teknologier, plattformer, tjenester og brukere som samarbeider for å skape verdi og tilby sømløse opplevelser på tvers av enheter og miljøer. Økosystemet for sosiale medier er en spesialisert del av dette, med fokus på plattformer, teknologier, brukere og interaksjoner som dreier seg om sosial aktivitet på nettet.

Sosiale medier er verktøy som lar brukere opprette, dele og konsumere innhold, og de er primært rettet mot å kringkaste informasjon – tekst, bilder, videoer – til et bredt publikum.
Sosial nettverksbygging handler om å bygge og vedlikeholde relasjoner på nettet.
Sosiale plattformer er den underliggende infrastrukturen som muliggjør både mediedeling og nettverksbygging. Dette er deres sentrale rolle i økosystemet for sosiale medier.

De fleste moderne plattformer – som Facebook og Instagram – kombinerer alle tre funksjoner. De er både arenaer for nettverksbygging og verktøy for deling av innhold.

Hvorfor er det viktig å skille mellom «gode» og «mindre gode» sosiale medier, og er det i det hele tatt mulig å foreta en slik distinksjon?

Skillet mellom «gode» og «mindre gode» sosiale medier har betydelige implikasjoner for samfunn, demokrati og individers velferd. Flere grunner underbygger viktigheten av en slik distinksjon:

• Demokratisk funksjon og offentlig diskurs – «Gode» plattformer legger til rette for konstruktiv dialog og tilgang til pålitelig informasjon, mens «mindre gode» plattformer kan forsterke polarisering og spre feilinformasjon,
• Etiske hensyn og personvern – Å identifisere plattformer som ivaretar etiske prinsipper er viktig for å beskytte brukernes rettigheter og autonomi,
• Psykososial påvirkning – Forskning viser at overdreven bruk av visse sosiale medier kan føre til negative konsekvenser som angst, depresjon og avhengighet, 
• Kulturell og sosial inkludering – «Gode» sosiale medier fremmer mangfold, inkludering og respekt for ulike perspektiver.
  

Å skille mellom «gode» og «mindre gode» sosiale medier er ikke enkelt men både mulig og nødvendig. Det krever en kritisk og normativ tilnærming som tar hensyn til plattformens design, funksjon, etiske praksis og samfunnsmessige konsekvenser. En slik distinksjon kan bidra til å fremme ansvarlig utvikling og bruk av sosiale medier i tråd med demokratiske og humanistiske verdier.

Presentasjonen nedenfor gir en en oversikt over sosiale mediers kjennetegnr, samt et eksempel på vurderingskriterier for kvaliteten på sosiale medieplattformer.

Trykk på bildet for å se presentasjonen